Luciadagen: dersom du skal bake lussekatter med barna i kveld kan du enkelt gjøre dem litt sunnere

Nå er vi inne i den kanskje mest stressende perioden av året. Det skal bakes, pyntes, handles, vaskes og pakkes. Dette i tillegg til alle de vanlige gjøremålene.

Husk å ta en timeout innimellom slagene (kan ha dobbel betydning ser jeg nå, hehe).
Adventstiden skal ikke bare være stress og mas, men også en tid der man koser seg sammen med de man er glad i.

I dag, den 13. desember er luciadagen. Dagen der vi minnes den sicilianske martyren Lucia og baker lussekatter (sistnevnte er nok det vi kjenner best til). Dersom du har barn som er store nok til å være med på kjøkkenet vil de nok ha stor glede av å bake litt i ettermiddag dersom tiden strekker til.

Jeg eksperimenterte med en oppskrift i dag tidlig, og fikk noen vellykkede (og litt grovere) lussekatter ut av ovnen.

Oppskriften gir 20 lussekatter (må gjerne økes):
100 g smør
3 dl melk
1/2 pose gjær
100 g sukker
1 ts gurkemeie (bruk safran om du har det)
1/2 ts salt
1 toppet ts kardemomme
5 dl hvetemel
3 dl havremel
(dersom du ikke har havremel kan du bruke en stavmikser til å male havregryn)

Bland sammen det tørre i en bakebolle, mens smøret smelter. Melken tilsettes og smørblandingen helles over i bakebollen. Må ikke være for varmt. Da drepes gjæren.

La deigen heve til dobbel størrelse, i 30-60 minutter.

Deigen eltes godt og deles i 20 emner. Trill emnene til lange pølser og form dem til ønskede figurer. Etterhev i 15 minutter ved behov.

Figurene pensles med egg og pyntes med rosiner. Stek i 5-6 minutter på 250 grader.
Avkjøles på rist.

image2

Jeg er ikke her for å peke finger eller prakke på dere sunne og grove oppskrifter, men for å inspirere og vise at det ikke alltid er så mye som skal til for å gjøre ting litt sunnere. Det er også mulig å bytte ut sukkeret med søtstoff, men vær obs på at det ikke bør gis til barn under 3 år.

Ha en fin 13. desember!

Matpakketips: matmuffins

Er du en av dem som innimellom blir veldig matlei, og ikke orker tanken på enda en kjedelig brødskive til lunsj? Eller kanskje du er småbarnsforelder og stresser med å lage niste til barna dine en mandagsmorgen før du har handla til uka?

Uansett hvem du er eller hva du spiser til lunsj, kan det være spennende å variere matpakken av og til. Matmuffins er kjempelett å lage, de kan fryses og du kan velge akkurat det fyllet du ønsker.

Jeg har funnet en kombinasjon av ingredienser som jeg selv liker veldig godt: spinat, solsikkekjerner, bacon og litt revet ost. Men som sagt, er det helt opp til deg selv hva du ønsker å fylle dine muffins med.

img_2434

Oppskrift matmuffins (6-8 stk):

4,5 dl hvetemel
0,5 dl havregryn
2,5 ts bakepulver
50 g smør
2 dl melk
1 egg
en halv teskje salt

Bland sammen det tørre  i en bolle og smelt smøret.
Smøret blandes sammen med melken og egget før det vispes sammen med de tørre ingrediensene. (La gjerne smøret få kjølt seg ned litt – så det ikke klumper seg med melka).

Ha i ønsket fyll og fordel deigen i muffinsformene.

Stekes på 200 grader i ca. 15 minutter

img_2436

 

Spinat er en grønnsak full av viktige næringsstoffer. Det er en god kilde til fiber, vitamin A, C og K, samt B-vitaminet folat. Det inneholder i tillegg flere mineraler som kalium, magnesium og jern.

Spinat har flere bruksområder. Den kan kokes, dampes og wokes, men også spises råd i en salat. Dersom du ikke får brukt hele pakken (som ofte er ganske stor) med spinat, er det ingen problem å fryse det ned.

img_2433

OBS!
Skal muffinsene serveres til små barn (under et år) kan det være lurt å sløyfe eller begrense mengden av spinat. Spinat inneholder nitrat som omdannes til nitritt. Nitritt tas raskt opp i blodet hos små barn, og kan føre til hemmet transport av oksygen.

Det skremmer meg virkelig at en norsk apotekkjede tar inn varer som dette i sitt sortiment

På søndag mottok jeg en mail fra Apotek 1, en felles mail til medlemmer av kundeklubben. Jeg pleier som regel å slette dem uten å sjekke innholdet. Men denne gangen var overskriften: «Vinn gavekort til Farris Bad». Kunne jo ikke la den sjansen gå fra meg, og klikker meg inn på appen for å aktivere kupongen.

Lenger ned på kuponglista er det et annet tilbud som vekker min interesse. Ikke av det positive slaget.

«40 % på XL-S Medical Max Strength»
ff16c032-e628-4766-a46f-a2d892917b6d

Tilbud på et såkalt slankeprodukt, som skal redusere opptaket av de vanligste næringsstoffene vi inntar. Ved kun å svelge to tabletter daglig.

Følgende står på Apotek 1’s nettside: «For behandling og forebygging av overvekt, samt generell vektkontroll. XL-S Medical Max Strength reduserer kaloriopptaket fra de vanligste næringsstoffene fett, karbohydrater og sukker. Produktet inneholder Clavitanol, et patentert naturlig aktivt kompleks som reduserer nedbrytningen og opptaket av disse næringsstoffene i form av kalorier.

Dette medfører at kaloriopptaket reduseres og hjelper deg med å gå ned mer i vekt enn gjennom bare sunnere kosthold og mer mosjon. Det er klinisk bevist.»

Det skremmer meg virkelig at en norsk apotekkjede tar inn varer som dette i sitt sortiment. Ikke bare tar de dem inn, men de reklamerer og lokker med «gode» tilbud. Jeg har lenge sett på apoteket som en butikk man kan stole på. Stole på at de selger kvalitetssikrede produkter, samt at apotekerne sitter inne med kunnskapen som trengs for å gi meg de beste rådene.

Det er påstander i markedsføringen av XL-S Medical Max Strength som får meg til å reagere.

  1. Clavitanol
    Som er hovedingrediensen i dette produktet. Jeg har aldri hørt om virkestoffet og det har heller ikke blitt nevnt på ernæringsstudiet. Når man heller ikke finner noe informasjon om det på nett (med unntak av produktets hjemmeside) er det noe som skurrer.
  2. «Klinisk bevist»
    Hvem? Hva? Hvor? Jeg finner ingen artikler, studier eller forskning som omhandler verken XL-S… eller virkestoffet Clavitanol. Hadde de gjennomført kliniske studier og fått gode resultater – så hadde selvsagt offentliggjort det!

I tillegg til informasjon om de «fantastiske» virkestoffene i deres produkter, har leverandøren også tatt seg tid til å lage både kostholds- og mosjonsråd. Gode råd som at man skal redusere sukker i kosten og bruke vann som tørstedrikk. Følger man disse rådene vil man sannsynligvis gå ned i vekt, uavhengig av pillene.

Vær litt snill med lommeboka di – følg gode livsstilsråd, men hold deg borte fra «vidunderpiller»

Sprøstekt makrell, rømmesaus og agurksalat

Jordbær, pølser og is er store slagere i sommermånedene. Det er mye fokus på grilling, og jeg er ofte lei grillsmaken allerede tidlig i juni (kom gjerne med grilltips!)

Sjømat derimot, får jeg ikke nok av i sommervarmen. Reker og krabbeklør er favorittene, mens stekt makrell er en god nummer to. Det er ikke en rett jeg spiser ofte, men jeg har fått det servert et par ganger når jeg har vært hjemme på sommerferie de siste årene.

Etter en god makrellmiddag hos pappa i forrige uke, bestemte jeg meg i dag for å lage det på egenhånd (ble ikke like godt, men øvelse gjør forhåpentlig mester).

Først må du filetere fisken om ikke du har kjøpt den i fiskedisken.
Lag en melblanding med salt og pepper, som du dypper fisken i.
Stek i smør på panna, på middels høy varme.


Som tilbehør bruker vi kokte poteter, rømmesaus og agurksalat.
Rømmesausen lager du med kraften fra fisken og smøret i panna.

Agurksalaten fikk jeg ikke til, så velger å ikke legge ut noe oppskrift. Men ingrediensene er: agurk, eddik, sukker og pepper.

 Makrell er en fet fisk som er rik på omega-3, protein, vitamin D og selen.

♥Bra for deg og kroppen din♥

 

 

Paradise Hotel er over for i år, nå er spørsmålet hvilken betakaroten en bør velge

Vi er kommet til juni og Paradise Hotel er definitivt over for denne gang. Både tv- og pc-skjermen min florerer av brune kropper. Etter endt sesong, og gjerne mens den pågår reklameres det for ørten betakaroten-produkter.

Tilskudd av betakaroten er en stor snakkis hver vår og det finnes utallige produsenter med ulike pakninger og innhold. Hva er betakaroten og trenger man det egentlig for å bli brun?

Betakaroten er et gult fargestoff som finnes i fargerike frukter og grønnsaker, f.eks paprika, gulrøtter og søtpotet. Det er en antioksidant (som begrenser oksidativt stress, som igjen kan føre til sykdom). Betakaroten kan omdannes til vitamin A i kroppen, og er derfor også et provitamin.

Spiser man store mengder betakaroten vil huden farges, men det er først og fremst en gulfarge man vil oppnå. Grunnen til dette er at overskuddet lagres i underhudsfettet. Hvorfor mange mener de får en sterkere brunfarge ved bruk av betakaroten vet jeg ikke, men det kan tenkes at den gule basen har noe med saken å gjøre.

Jeg anbefaler å spare pengene du bruker på kosttilskudd, og heller kjøpe en pose gulrøtter for en tier. Det er solen som gjør deg brun, ikke pillene.

Sliter du derimot med soleksem, kan tilskudd av betakaroten kanskje være redningen. Men rådfør deg med lege først.


Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt!                                                                 
Bilder: google

 

Nytt år, nye muligheter – hvordan lage deg mål som faktisk blir holdt?

Vi er nå kommet godt inn i det nye året. År 2016.

Så. Hvordan går det med nyttårsforsettene du har satt for dette året? Er de fortsatt gyldige eller er de kanskje allerede blitt brutt?

Det har blitt en årlig tradisjon å sette seg mål for det nye året når det nærmer seg slutten av desember. Forsettene som går igjen gjelder ofte helse, livsstil og vaner. «Jeg skal slutte å røyke. Jeg skal trene mer. Jeg skal kutte godteriet og spise sunnere.»

Dette er klare og ambisiøse mål, men hvorfor er det så vanskelig å lykkes?

«Jeg er så svak!» Tenker du kanskje der du sitter med sigaretten i hånda 2.januar.
Først og fremst: Ikke snakk deg selv ned på den måten. Tenk heller at: «Jøss, jeg klarte å holde meg røykfri i to dager» – Klapp på skuldra –

Ofte setter en seg veldig høye og/eller urealistiske mål og man glemmer å planlegge hvordan man faktisk skal gjennomføre målet. Dessverre kommer ingen magisk fe som blåser motivasjonsstøv på deg mens du sover natt til 1. januar. Men jeg skal gi deg noen punkter som kan gjøre det lettere å lage gode og gjennomførbare mål.

SMARTe mål

Spesifikt – målet skal være så konkret og detaljert som mulig.
Målbart – man skal lett se om målet er nådd. Hvor mye/hvor lenge/hvor ofte? Hva er kjennetegnet på at målet er nådd?
Attraktivt – det er viktig at målet er attraktivt for deg, noe du virkelig ønsker å oppnå.
Realistisk – har du mulighet til å nå målet ditt? Har du riktig evner/tid/utstyr som skal til?
Tidspesifikt – ved å gi målet en tidsramme blir det enklere å fokusere og prioritere på å nå målet ditt!

Det er ikke lurt å ha for mange mål gående samtidig. Ønsker du å få en bedre livsstil – trene mer og spise sunnere? Lag deg små delmål, der du prioriterer et mål av gangen. Det første kan være å spise mer frukt og grønt. Når du føler målet er nådd, og det er blitt en innarbeidet vane kan du gå over på neste!

62039780