Kom deg ut i den kjølige og friske høstlufta, du også!

Nå er definitivt høsten kommet. Det merkes på været som inneholder mer nedbør og vind, på de flotte fargene på trærne og på den kjølige, litt crispy høstlufta.

De siste årene har jeg begynte å glede meg til høsten kommer. Gleder meg til å gå turer i skog og mark, men også det å sitte inne under teppet med en god bok eller film. I år fikk jeg en spektakulær start på høsten. I midten av september reiste vi opp til Lom i Gudbrandsdalen hvor vi hadde leid ei hytte vi Airbnb.

I det vi passerte Lillehammer startet eventyret. Det var akkurat som om trærne samarbeidet om å fargelegge fjellsidene. Det var en herlig blanding av gult, grønt, rødt og oransje. For ikke å snakke om det blå vannet som fulgte oss helt frem til hytta.

Morgenen etter stod vi opp tidlig, smurte niste og kjørte av gårde til Juvasshytta. Denne dagen skulle vi tilbringe i et fantastisk landskap på vei opp mot Norges og Nord-Europas høyeste fjell, Galdhøpiggen.

Vi gikk bundet sammen med 200 andre (+ breførere) over Styggebreen, før vi i eget tempo kunne starte på den tøffeste og bratteste distansen. Det var tungt å puste og melkesyra brant i låra, men vi kom oss opp alle sammen. På toppen feira vi med champagne, brødskiver og sjokolade. For ikke å snakke om en helt fantastisk utsikt.

Med på denne turen var det folk i alle aldre, trente og utrente – og jeg tror samtlige fullførte turen. Derfor vil jeg anbefale alle som går med en drøm om å bestige Galdhøpiggen til å gjøre det. Du vil oppleve en stor mestringsfølelse når toppen er nådd og du vil ha en opplevelse for livet!

På hjemreisen kjørte vi via Sogndalen og Hardanger, og ble like målløse som på vei opp. Her var det fruktrær og plantasjer så langt øyet kunne se!
Denne turen ga mersmak hos oss alle. Mersmak til å besøke flere topper og attraksjoner, men ikke minst det å bli flinkere til å reise mer i dette flotte landet vi bor i.

Kom deg ut og nyt den flotte, norske naturen vi er så heldige å ha rundt oss, og kom gjerne med tips til hvor vi kan dra neste gang!

 

 

 

 

 

Jeg utfordrer Fjordland til å endre og tilpasse deres oppskrifter basert på folks ulike ernæringsbehov

For to uker siden stod Fjordland for fire av syv middager hjemme hos oss. Vi valgte fire retter vi hadde lyst på, uavhengig av hverandre (funfact: vi hadde ingen like retter :p) NB! Jeg tar kun for meg de rettene jeg valgte.

Som nevnt i forrige innlegg tok jeg mine valg etter hvor fristende det så ut på bilde og hvor sunt jeg trodde det var. Folk flest sjekker ikke næringsinnhold.

Tirsdag: Laks og pasta

cof
Det anbefales å spise fisk til middag ett par ganger i uka og valget falt på denne. Etter å ha lest innholdet er jeg usikker på om dette i det hele tatt kan kalles en fiskerett. Pakken inneholder kun 16% laks fordelt på 4-5 små biter. Det positive med retten er at laks inneholder omega-3 fettsyrer som har mange gunstige fordeler og at det var et ganske godt proteininnhold på 25 g.

Onsdag: Lys lapskaus

cof
Lapskaus er god, norsk husmannskost, og en rett jeg til vanlig er veldig glad i. Fjordlands oppskrift var dessverre ikke mye å skryte av, og kan ikke måle seg med mors hjemmelagde variant. Lapskausen var utrolig vannete og hadde en sterk smak av sellerirot(?) som preget hele retten. Innholdet av salt på 3,3 g, er heller ikke noe å skryte av. Skal få et lite pluss for lavt innhold av mettet fett.

Torsdag: Wok

cof
Jeg er veldig glad i wok og hadde gleda meg til å teste ut denne. Dessverre var den alt for salt! Retten hadde høyest innhold av salt med 3,4 g, som er over halvparten av den daglige anbefalte mengden. I tillegg får den trekk for høyt sukkerinnhold. Retten får derimot pluss for bruk av fullkornsris og et høyt proteininnhold på 32 g.

Fredag: Meksikansk grønnsaksgryte

cof
Av hensyn til miljøet er jeg opptatt av å spise mindre kjøtt og tok det i bektraktning når jeg valgte denne. Veldig glad for at jeg fant denne blant tilbudsrettene. Retten inneholder hele 82% grønnsaker og har det høyeste fiberinnholdet. Gryta inneholder i tillegg lite mettet fett.

Hadde ikke tenkt å kåre noen vinner eller taper, men vinneren ble helt klart den vegetariske gryta. Klarte å spise opp hele uten å bli lei smakene.

Felles for alle rettene er vel at de ikke kan sammenlignes med god hjemmelaget mat fra bunnen av. Og når det kommer til å anbefale rettene til andre, er jeg veldig usikker. Personlig kunne jeg ikke spist Fjordland til middag hver dag (som mange nordmenn gjør). Porsjonene er veldig små og jeg merka at sulten kom raskt tilbake etter endt måltid. I tillegg kan man bli litt lurt dersom man ikke har god nok kunnskap til å lese ingredienslister.

Etter å ha jobbet en del innen helse vet jeg at mange eldre spiser dette hver dag. Det er det flere grunner til:

  • Mangel på kreativitet for hva en kan lage
  • Ingen lyst til å lage mat til kun seg selv
  • Dårlige ressurser – helsepersonell har ikke tid til å lage mat

Jeg kan forstå at maten går i søpla, og at de mister både vekt, viktige næringsstoffer og lysten på mat.

Dette innlegget er ikke skrevet for å henge ut Fjordland. De har laget et produkt som funker, og som selger. Men små endringer kunne gjort mye for å heve livskvaliteten hos enkelte.

Derfor utfordrer jeg Fjordland til å endre på oppskriftene sine og kanskje til og med tilpasse enkelte retter for personer med ulike ernæringsbehov.

En uke med Fjordland ferdigmat – enkelt og billig, men kan det erstatte hjemmelaget middag fra bunnen av?

Denne uka holder vi på å fornye kjøkkenet vårt, og vi har fjerna både komfyr og platetopp. Derfor har vi valgt å løse eventuelle middagsproblemer ved å kjøpe inn middag fra Fjordland. Ikke bare er det enkelt, men jeg ser også en mulighet for å tilegne meg kunnskap om både produkter, ingredienser og næringsinnhold.

Jeg vet at blant annet mange eldre tyr til ferdigprodukter som Fjordland. Det kan være mange ulike årsaker til dette, men ofte er det mangel på appetitt eller at de ikke legger like mye tid i matlagingen når de må spise alene.

Denne uka har jeg ved hjelp av bildet på framsida av Fjordland-eskene prøvd å velge så sunt og variert som mulig (ut i fra de rettene som var på tilbud), uten å sjekke ingredienslista! Når uka er over skal jeg gå gjennom de ulike rettene for å se hvordan det ser ut ernæringsmessig. Er dette noe som kan anbefales til for eksempel eldre som sliter med Matlysten?

Nordens hvitløk – ta deg en tur i skogen før sesongen er over

Ramsløk var for inntil et par år siden helt ukjent for meg. Hørte om det på et radioprogram og har hatt det i bakhodet siden. For et par helger siden fant vi et flott plukkested i Søgne.

Ettersom ramsløk smaker, lukter og har mange av de samme egenskapene som hvitløk, kalles den også nordens hvitløk. Det fine med denne planten er at alt er spiselig. Både blader, blomst og knoll kan brukes i matlagingen. Ramsløken kan brukes der du ville brukt løk, hvitløk eller gressløk.


Kan være lurt å skylle bladene fri for jord før du begynner på matlagingen.

Vi valgte å lage en aioli (og fryse ned resten av bladene)

3 eggeplommer
ca. 2,5 dl olje
2 never hakket ramsløk
litt sitronsaft
salt og pepper

Pisk eggeplommene og spe sakte på med olje. Dette skal bli en majones.
Dersom det er for flytende, trenger du mer olje. Tilsett den hakkede ramsløken og smak til med sitron, salt og pepper til slutt.


Passer perfekt til hjemmelaga, sprø fries!

Sesongen for ramsløk er ikke lang. Den starter rundt månedskiftet april/mai og strekker seg til ut juni. Ta deg derfor en tur ut så snart du har anledning. Er du usikker på om ramsløk vokser i nærheten av der du bor? Sjekk ut Artsdatabankens nettside her.

OBS!
Ikke spis av planter dersom du er usikker på om du har funnet riktig. Ramsløken kan forveksles med den giftige liljekonvallen (som har stivere blad og klokkeformet blomst). Bruk nesa og kjenn etter om det lukter hvitløk.

Gjør nytte av ugresset, du også!

Jeg lovte tidligere i kveld at jeg skulle legge ut et innlegg med oppskrift på løvetannsaft, og her kommer det!

Ingredienser:
450 løvetannhoder
3 sitroner (kan bruke sitronsaft)
800 g sukker
2 liter vann

Fremgangsmåte:

Kok opp løvetann, sitroner og vann, og la det småkoke i ca. 20 minutter. La blandingen stå i 6-8 timer (gjerne over natten). Sil saften over i en ren gryte og kok opp på nytt, sammen med sukkeret. Når sukkeret er smeltet la saften avkjøles før den helles over på flaske(r).

Husk at dette er råsaft. Bland ut med vann før du drikker. 

Har du tatt i bruk løvetann eller annet ugress i matlagingen? Da vil jeg gjerne høre om det i kommentarfeltet!

Luciadagen: dersom du skal bake lussekatter med barna i kveld kan du enkelt gjøre dem litt sunnere

Nå er vi inne i den kanskje mest stressende perioden av året. Det skal bakes, pyntes, handles, vaskes og pakkes. Dette i tillegg til alle de vanlige gjøremålene.

Husk å ta en timeout innimellom slagene (kan ha dobbel betydning ser jeg nå, hehe).
Adventstiden skal ikke bare være stress og mas, men også en tid der man koser seg sammen med de man er glad i.

I dag, den 13. desember er luciadagen. Dagen der vi minnes den sicilianske martyren Lucia og baker lussekatter (sistnevnte er nok det vi kjenner best til). Dersom du har barn som er store nok til å være med på kjøkkenet vil de nok ha stor glede av å bake litt i ettermiddag dersom tiden strekker til.

Jeg eksperimenterte med en oppskrift i dag tidlig, og fikk noen vellykkede (og litt grovere) lussekatter ut av ovnen.

Oppskriften gir 20 lussekatter (må gjerne økes):
100 g smør
3 dl melk
1/2 pose gjær
100 g sukker
1 ts gurkemeie (bruk safran om du har det)
1/2 ts salt
1 toppet ts kardemomme
5 dl hvetemel
3 dl havremel
(dersom du ikke har havremel kan du bruke en stavmikser til å male havregryn)

Bland sammen det tørre i en bakebolle, mens smøret smelter. Melken tilsettes og smørblandingen helles over i bakebollen. Må ikke være for varmt. Da drepes gjæren.

La deigen heve til dobbel størrelse, i 30-60 minutter.

Deigen eltes godt og deles i 20 emner. Trill emnene til lange pølser og form dem til ønskede figurer. Etterhev i 15 minutter ved behov.

Figurene pensles med egg og pyntes med rosiner. Stek i 5-6 minutter på 250 grader.
Avkjøles på rist.

image2

Jeg er ikke her for å peke finger eller prakke på dere sunne og grove oppskrifter, men for å inspirere og vise at det ikke alltid er så mye som skal til for å gjøre ting litt sunnere. Det er også mulig å bytte ut sukkeret med søtstoff, men vær obs på at det ikke bør gis til barn under 3 år.

Ha en fin 13. desember!

Matpakketips: matmuffins

Er du en av dem som innimellom blir veldig matlei, og ikke orker tanken på enda en kjedelig brødskive til lunsj? Eller kanskje du er småbarnsforelder og stresser med å lage niste til barna dine en mandagsmorgen før du har handla til uka?

Uansett hvem du er eller hva du spiser til lunsj, kan det være spennende å variere matpakken av og til. Matmuffins er kjempelett å lage, de kan fryses og du kan velge akkurat det fyllet du ønsker.

Jeg har funnet en kombinasjon av ingredienser som jeg selv liker veldig godt: spinat, solsikkekjerner, bacon og litt revet ost. Men som sagt, er det helt opp til deg selv hva du ønsker å fylle dine muffins med.

img_2434

Oppskrift matmuffins (6-8 stk):

4,5 dl hvetemel
0,5 dl havregryn
2,5 ts bakepulver
50 g smør
2 dl melk
1 egg
en halv teskje salt

Bland sammen det tørre  i en bolle og smelt smøret.
Smøret blandes sammen med melken og egget før det vispes sammen med de tørre ingrediensene. (La gjerne smøret få kjølt seg ned litt – så det ikke klumper seg med melka).

Ha i ønsket fyll og fordel deigen i muffinsformene.

Stekes på 200 grader i ca. 15 minutter

img_2436

 

Spinat er en grønnsak full av viktige næringsstoffer. Det er en god kilde til fiber, vitamin A, C og K, samt B-vitaminet folat. Det inneholder i tillegg flere mineraler som kalium, magnesium og jern.

Spinat har flere bruksområder. Den kan kokes, dampes og wokes, men også spises råd i en salat. Dersom du ikke får brukt hele pakken (som ofte er ganske stor) med spinat, er det ingen problem å fryse det ned.

img_2433

OBS!
Skal muffinsene serveres til små barn (under et år) kan det være lurt å sløyfe eller begrense mengden av spinat. Spinat inneholder nitrat som omdannes til nitritt. Nitritt tas raskt opp i blodet hos små barn, og kan føre til hemmet transport av oksygen.