Kom deg ut i den kjølige og friske høstlufta, du også!

Nå er definitivt høsten kommet. Det merkes på været som inneholder mer nedbør og vind, på de flotte fargene på trærne og på den kjølige, litt crispy høstlufta.

De siste årene har jeg begynte å glede meg til høsten kommer. Gleder meg til å gå turer i skog og mark, men også det å sitte inne under teppet med en god bok eller film. I år fikk jeg en spektakulær start på høsten. I midten av september reiste vi opp til Lom i Gudbrandsdalen hvor vi hadde leid ei hytte vi Airbnb.

I det vi passerte Lillehammer startet eventyret. Det var akkurat som om trærne samarbeidet om å fargelegge fjellsidene. Det var en herlig blanding av gult, grønt, rødt og oransje. For ikke å snakke om det blå vannet som fulgte oss helt frem til hytta.

Morgenen etter stod vi opp tidlig, smurte niste og kjørte av gårde til Juvasshytta. Denne dagen skulle vi tilbringe i et fantastisk landskap på vei opp mot Norges og Nord-Europas høyeste fjell, Galdhøpiggen.

Vi gikk bundet sammen med 200 andre (+ breførere) over Styggebreen, før vi i eget tempo kunne starte på den tøffeste og bratteste distansen. Det var tungt å puste og melkesyra brant i låra, men vi kom oss opp alle sammen. På toppen feira vi med champagne, brødskiver og sjokolade. For ikke å snakke om en helt fantastisk utsikt.

Med på denne turen var det folk i alle aldre, trente og utrente – og jeg tror samtlige fullførte turen. Derfor vil jeg anbefale alle som går med en drøm om å bestige Galdhøpiggen til å gjøre det. Du vil oppleve en stor mestringsfølelse når toppen er nådd og du vil ha en opplevelse for livet!

På hjemreisen kjørte vi via Sogndalen og Hardanger, og ble like målløse som på vei opp. Her var det fruktrær og plantasjer så langt øyet kunne se!
Denne turen ga mersmak hos oss alle. Mersmak til å besøke flere topper og attraksjoner, men ikke minst det å bli flinkere til å reise mer i dette flotte landet vi bor i.

Kom deg ut og nyt den flotte, norske naturen vi er så heldige å ha rundt oss, og kom gjerne med tips til hvor vi kan dra neste gang!

 

 

 

 

 

Nordens hvitløk – ta deg en tur i skogen før sesongen er over

Ramsløk var for inntil et par år siden helt ukjent for meg. Hørte om det på et radioprogram og har hatt det i bakhodet siden. For et par helger siden fant vi et flott plukkested i Søgne.

Ettersom ramsløk smaker, lukter og har mange av de samme egenskapene som hvitløk, kalles den også nordens hvitløk. Det fine med denne planten er at alt er spiselig. Både blader, blomst og knoll kan brukes i matlagingen. Ramsløken kan brukes der du ville brukt løk, hvitløk eller gressløk.


Kan være lurt å skylle bladene fri for jord før du begynner på matlagingen.

Vi valgte å lage en aioli (og fryse ned resten av bladene)

3 eggeplommer
ca. 2,5 dl olje
2 never hakket ramsløk
litt sitronsaft
salt og pepper

Pisk eggeplommene og spe sakte på med olje. Dette skal bli en majones.
Dersom det er for flytende, trenger du mer olje. Tilsett den hakkede ramsløken og smak til med sitron, salt og pepper til slutt.


Passer perfekt til hjemmelaga, sprø fries!

Sesongen for ramsløk er ikke lang. Den starter rundt månedskiftet april/mai og strekker seg til ut juni. Ta deg derfor en tur ut så snart du har anledning. Er du usikker på om ramsløk vokser i nærheten av der du bor? Sjekk ut Artsdatabankens nettside her.

OBS!
Ikke spis av planter dersom du er usikker på om du har funnet riktig. Ramsløken kan forveksles med den giftige liljekonvallen (som har stivere blad og klokkeformet blomst). Bruk nesa og kjenn etter om det lukter hvitløk.

Gjør nytte av ugresset, du også!

Jeg lovte tidligere i kveld at jeg skulle legge ut et innlegg med oppskrift på løvetannsaft, og her kommer det!

Ingredienser:
450 løvetannhoder
3 sitroner (kan bruke sitronsaft)
800 g sukker
2 liter vann

Fremgangsmåte:

Kok opp løvetann, sitroner og vann, og la det småkoke i ca. 20 minutter. La blandingen stå i 6-8 timer (gjerne over natten). Sil saften over i en ren gryte og kok opp på nytt, sammen med sukkeret. Når sukkeret er smeltet la saften avkjøles før den helles over på flaske(r).

Husk at dette er råsaft. Bland ut med vann før du drikker. 

Har du tatt i bruk løvetann eller annet ugress i matlagingen? Da vil jeg gjerne høre om det i kommentarfeltet!

Luciadagen: dersom du skal bake lussekatter med barna i kveld kan du enkelt gjøre dem litt sunnere

Nå er vi inne i den kanskje mest stressende perioden av året. Det skal bakes, pyntes, handles, vaskes og pakkes. Dette i tillegg til alle de vanlige gjøremålene.

Husk å ta en timeout innimellom slagene (kan ha dobbel betydning ser jeg nå, hehe).
Adventstiden skal ikke bare være stress og mas, men også en tid der man koser seg sammen med de man er glad i.

I dag, den 13. desember er luciadagen. Dagen der vi minnes den sicilianske martyren Lucia og baker lussekatter (sistnevnte er nok det vi kjenner best til). Dersom du har barn som er store nok til å være med på kjøkkenet vil de nok ha stor glede av å bake litt i ettermiddag dersom tiden strekker til.

Jeg eksperimenterte med en oppskrift i dag tidlig, og fikk noen vellykkede (og litt grovere) lussekatter ut av ovnen.

Oppskriften gir 20 lussekatter (må gjerne økes):
100 g smør
3 dl melk
1/2 pose gjær
100 g sukker
1 ts gurkemeie (bruk safran om du har det)
1/2 ts salt
1 toppet ts kardemomme
5 dl hvetemel
3 dl havremel
(dersom du ikke har havremel kan du bruke en stavmikser til å male havregryn)

Bland sammen det tørre i en bakebolle, mens smøret smelter. Melken tilsettes og smørblandingen helles over i bakebollen. Må ikke være for varmt. Da drepes gjæren.

La deigen heve til dobbel størrelse, i 30-60 minutter.

Deigen eltes godt og deles i 20 emner. Trill emnene til lange pølser og form dem til ønskede figurer. Etterhev i 15 minutter ved behov.

Figurene pensles med egg og pyntes med rosiner. Stek i 5-6 minutter på 250 grader.
Avkjøles på rist.

image2

Jeg er ikke her for å peke finger eller prakke på dere sunne og grove oppskrifter, men for å inspirere og vise at det ikke alltid er så mye som skal til for å gjøre ting litt sunnere. Det er også mulig å bytte ut sukkeret med søtstoff, men vær obs på at det ikke bør gis til barn under 3 år.

Ha en fin 13. desember!

Matpakketips: matmuffins

Er du en av dem som innimellom blir veldig matlei, og ikke orker tanken på enda en kjedelig brødskive til lunsj? Eller kanskje du er småbarnsforelder og stresser med å lage niste til barna dine en mandagsmorgen før du har handla til uka?

Uansett hvem du er eller hva du spiser til lunsj, kan det være spennende å variere matpakken av og til. Matmuffins er kjempelett å lage, de kan fryses og du kan velge akkurat det fyllet du ønsker.

Jeg har funnet en kombinasjon av ingredienser som jeg selv liker veldig godt: spinat, solsikkekjerner, bacon og litt revet ost. Men som sagt, er det helt opp til deg selv hva du ønsker å fylle dine muffins med.

img_2434

Oppskrift matmuffins (6-8 stk):

4,5 dl hvetemel
0,5 dl havregryn
2,5 ts bakepulver
50 g smør
2 dl melk
1 egg
en halv teskje salt

Bland sammen det tørre  i en bolle og smelt smøret.
Smøret blandes sammen med melken og egget før det vispes sammen med de tørre ingrediensene. (La gjerne smøret få kjølt seg ned litt – så det ikke klumper seg med melka).

Ha i ønsket fyll og fordel deigen i muffinsformene.

Stekes på 200 grader i ca. 15 minutter

img_2436

 

Spinat er en grønnsak full av viktige næringsstoffer. Det er en god kilde til fiber, vitamin A, C og K, samt B-vitaminet folat. Det inneholder i tillegg flere mineraler som kalium, magnesium og jern.

Spinat har flere bruksområder. Den kan kokes, dampes og wokes, men også spises råd i en salat. Dersom du ikke får brukt hele pakken (som ofte er ganske stor) med spinat, er det ingen problem å fryse det ned.

img_2433

OBS!
Skal muffinsene serveres til små barn (under et år) kan det være lurt å sløyfe eller begrense mengden av spinat. Spinat inneholder nitrat som omdannes til nitritt. Nitritt tas raskt opp i blodet hos små barn, og kan føre til hemmet transport av oksygen.

Nytt år, nye muligheter – hvordan lage deg mål som faktisk blir holdt?

Vi er nå kommet godt inn i det nye året. År 2016.

Så. Hvordan går det med nyttårsforsettene du har satt for dette året? Er de fortsatt gyldige eller er de kanskje allerede blitt brutt?

Det har blitt en årlig tradisjon å sette seg mål for det nye året når det nærmer seg slutten av desember. Forsettene som går igjen gjelder ofte helse, livsstil og vaner. «Jeg skal slutte å røyke. Jeg skal trene mer. Jeg skal kutte godteriet og spise sunnere.»

Dette er klare og ambisiøse mål, men hvorfor er det så vanskelig å lykkes?

«Jeg er så svak!» Tenker du kanskje der du sitter med sigaretten i hånda 2.januar.
Først og fremst: Ikke snakk deg selv ned på den måten. Tenk heller at: «Jøss, jeg klarte å holde meg røykfri i to dager» – Klapp på skuldra –

Ofte setter en seg veldig høye og/eller urealistiske mål og man glemmer å planlegge hvordan man faktisk skal gjennomføre målet. Dessverre kommer ingen magisk fe som blåser motivasjonsstøv på deg mens du sover natt til 1. januar. Men jeg skal gi deg noen punkter som kan gjøre det lettere å lage gode og gjennomførbare mål.

SMARTe mål

Spesifikt – målet skal være så konkret og detaljert som mulig.
Målbart – man skal lett se om målet er nådd. Hvor mye/hvor lenge/hvor ofte? Hva er kjennetegnet på at målet er nådd?
Attraktivt – det er viktig at målet er attraktivt for deg, noe du virkelig ønsker å oppnå.
Realistisk – har du mulighet til å nå målet ditt? Har du riktig evner/tid/utstyr som skal til?
Tidspesifikt – ved å gi målet en tidsramme blir det enklere å fokusere og prioritere på å nå målet ditt!

Det er ikke lurt å ha for mange mål gående samtidig. Ønsker du å få en bedre livsstil – trene mer og spise sunnere? Lag deg små delmål, der du prioriterer et mål av gangen. Det første kan være å spise mer frukt og grønt. Når du føler målet er nådd, og det er blitt en innarbeidet vane kan du gå over på neste!

62039780